beardielupita.com

I dag har jeg, Pita og Moses vært på besøk hos min søster i Moss. Der bor også Tamjo som er en Havanese på 3 år. Moses hilste på Tamjo for første gang og det var ingenting å si på det møtet. De likte hverandre godt og koste seg sammen hele dagen. Alle tre hunden synes det var kjempe gøy med diverse baller, og vi strødde frolic biter over hele gressplenen så de tre snutene fikk prøvd seg litt. De var opptatt i lang tid. Veldig grei måte å nyte et utendørs måltid på. Hjernetrim og mette mager.

Vi koste oss i solen i mange timer og nå ligger det to slakt på verandaen igjen. Må bare ut innimellom for å se at de puster….he he… Deilig å se at de er så slitne og fornøyde. Har hundene det bra, har eieren det bra!

Vi dro til til Skøyenparken for å la hundene leke. Vi møtte Leo og Henriette og vi var  litt spente på hvordan Leo og Moses ville leke sammen. Men ingenting å bekymre seg  for. De to gikk veldig fint sammen og det er veldig hyggelig siden Pita og Leo er så glade i hverandre og elsker å leke sammen. De løp og løp og fikk etterhvert selskap av en 5 mng gammel valp som gjerne ville være med de store å leke.

Forrige søndag var vi alle fire på lang tur i skogen rett bak der vi bor. På Langhus er det mange tur muligheter og vi benytter oss masse av den deilige skogen. Det eneste som er litt dumt er at det er  masse gjørme- og myrhull i skogen, og med en hund(Pita) som  benytter enhver mulighet til et bad, er ikke det spesielt gøy. Det skaper en del ekstra jobb når man kommer hjem. Men, men, med nyinnkjøpt  hundeshampo som lukter melon gjør det jo ikke så mye å ta en dusj eller to ekstra. Moses klarte også å henge med på turen. Han begynner så smått å venne seg til tempoet til Pita så vi var vel ute i ca tre timer og da var det to hunder som sov godt på verandaen resten av dagen. Det var en kjempefin søndagstur i knalldeilig sommervær.

Vi har i lang tid nå tenkt på at det hadde vært hyggelig for Pita (og oss) å få et søsken. Så vi hadde vel tenkt å vente på at det skulle bli født en passende liten valp, men plutselig forandret planene seg. Vi fikk nemlig høre at Pita sin halvbror Moses skulle få et nytt hjem. Vi trengte ikke akkurat så lang betenkningstid  når Susanne sa vi gjerne kunne prøve å se hvordan han ville like å være hos oss. Så på onsdag hentet vi han og vi har kost oss glugg ihjel etter at han kom i hus. Han er stikk motsatt av Pita… han liker nemlig å ligge å kose i evigheter. Og det har ikke den andre snuppa tid til. I skrivende stund ligger han på ryggen i sofaen med hodet helt oppi i tastaturet (har pc`n i fanget) og snorker!! Jeg sitter å humrer. Han er bare så søt og rar. Pita står å maser ved verandadøra, men jeg har jo ikke hjerte til å vekke en snorkende kosebamse.  Moses er 3,5 år og har samme mamma som Pita. Han er brun og han “bumper”. Nok en morsom personlighet. Når andre hunder hopper opp på to ben, bumper Moses opp og ned på alle fire. Han har noen skikkelig sjarmerende øyne som man ikke klarer å si nei til…. Man får rett og slett dårlig samvittighet for han klarer å sette opp et skikkelig “sad sam” utrykk jeg ikke har sett maken til.

Med andre ord så  koser vi masse om dagen. Det er utrolig gøy å bli kjent med en ny hund. Vi har riktignok kjent han siden vi møtte Susanne for 1,5 år siden når vi kjøpte Pita, men man lærer jo ikke en hund å kjenne før den ligger snorkende i fanget ditt og vekker deg med et skikkelig morgenkyss. Blir en spennende tid framover og vi håper virkelig denne søte bumpi bjørnen har lyst til å bli boende hos oss.

Etter en lang kald vinter er det kjempe deilig at sommeren endelig er her igjen og det er ikke til å komme bort fra at det er lettere å være beardis nå, enn når man må vasse i snø til skulderene. Men så har det jo nå vært noen varme dager allerrede og da igjen er det jo heller ikke lett å ha lang varm ull pels. Men som oftest er det jo en temperatur sånn midt i mellom her i Norge, så stort sett er livet herlig.

Pita har startet badesesongen og løper uti uten betenkligheter. Hun har nok lært litt av sin retriver fetter, for hun synes det er kjempe gøy å hente pinner vi kaster i vannet.

I helgen har vi vært i Svelvik på NBCK sin spesial utstilling. Det er veldig morsomt å se så mange vakre skapninger på ett sted. Pita var heiagjeng når Moby og bror Elmer var i ringen. Eller s ble det det tid til bading på de som ikke skulle stilles, så Pita, Snurre og Birk løp gladelig ned på stranden og skremte vettet av et par små gutter som badet.

Nå har vi kommet oss gjennnom både jul og nyttår og ikke minst en kjempe deilig kuldeperiode. Jeg starter litt med jula; Vi var 10 personer på julaften og Pita selvfølgelig. To av menneskene er barn og både Pita og ungene var like oppspilte på alle pakkene. Pita sto med hodet oppi haugen under hele middagen og det forsto vi jo senere, når hun faktisk fikk mange av pakkene og de innholdt  deilige bein, griseører  og diverse luktende saker. Ettersom pakkene ble åpnet ble Pita veldig glad i silkepapiret som ble kastet på gulvet…. Det ble selvfølgelig makulert i tusen biter, og det dukker forstatt opp små biter i ny og ned ,under tepper og i kriker og kroker, så den jobben gjorde hun ordentlig. Vi har vel egentlig aldi tvilt på makuleringskunnskapene hennes, det startet med tisseavisene når hun var bitteliten….

Nyttårsaften var vi litt spente på siden dette liksom var hennes første ordentlige nyttårsaften.(ifjor var hun jo bare ca 8 uker og sov seg gjennom alle rakkettene)Det gikk kjempe bra. Vi var på besøk hos familien til Turbo(en liten raring som er blanding av havanese og jack russel). Turbo var litt redd, men Pita brydde seg ikke noe særlig. Hun hørte jo at det skjedde noe ute, men var ikke redd og nervøs ,så det var deilig. Det kan jo ha noe med at de var litt slitne etter “tusen” runder etterhverandre rundt salongbordet….

Så var det kulda. Det er jo ingen ting som er så gøy som å base i snøen! Pita lager lange “ganger” i snøen som hun snøfter og puster seg gjennom og dukker opp igjen med hele hodet fullt av snø ogmed  is i barten. Hun hopper og spretter som en liten(eller ganske stor)kanin og koser seg maks når hun klarer å lure seg ut i skisporet og løper som en gal. Når det var på det kaldeste tok vi på både potesokker og varmedekken og det tror jeg hun synes var deilig. Hun har ikke hatt store problemer med kalde poter, men litt isklumper ble det jo uten sokker… Ellers har hun jo ikke vært så ren og pen i så lang periode før…Så her håper vi på ren og pen snø i lange tider enda…

Vi feiret bursdagen til Pita sammen med flere av søsknene hennes og et par andre beardiser. Det var Snurre, Elmer, Molly, Lasse, Tjafs og Moses. De løp rundt i hele tre timer mens vi menneskene drakk kaffe og spiste bursdagskake. Skal jo sies at hundene koste seg litt ekstra også og et par av dem var stadig på vei opp på bordet for å smake litt på bursdagskaken de også. Vi var så heldige at en fotograf i familien til Snurre kom en tur og tok mange riktig så fine” i farta” bilder av gjengen. Har lagt ved linken til bildene, så det er bare å kose seg med bilder av en super gjeng med beardiser.

Linken ligger under ”linker” på høyre side, eller klikk her.

I dag fyller Lupita 1 år. Det har ikke vært noen stor bursdagsfeiring her i huset idag, men litt ekstra godis har det jo blitt. Pita har en favoritt leke som vi fyller med godbiter som hun tar med seg i kurven sin og kan ligge å plundre med i lange tider. Deilig for henne å bruke hodet litt og deilig for oss at hun underholder seg selv og alle er fornøyde. Hun kommer å legger den i fanget vårt helt til vi gir etter å fyller den opp med godbite. Prøver å gjøre det bare en gang om dagen men siden det er bursdag i dag er hun allerede godt i gang med runde nr 2. I burdagsgave har Pita fått nye godbiter, ny ball som hun spinner etter gjennom stua og rosa bæsjeposer(eller var de til mamma?)… Ellers blir det mer bursdagsfeiring på søndag når vi skal møte noen av de andre fra kullet og leke sammen og ha det sosialt både 1 åringene og foreldrene.

Gratulerer med dagen til alle de andre Taildown valper-08 også.

For første gang siden Pita begynte å være hjemme alene kom vi igår hjem å oppdaget at lillemor hadde gjort ramp…. Hun hadde lest litt i boken til mamma(ganske mye faktisk, så mye at mamma ikke kan lese mer i den) og mens hun koste seg med en god bok tok hun seg like gjerne en snus(bare boksen) av pappa…  Denne seansen hadde selvfølgelig foregått i sengen så hele sengen var full av små papirbiter… he he..kan jo ikke annet enn å le…

 

Mye har skjedd siden sommeren. Vi har begynt å være med på Follo brukshund klubb sine treninger på tirsdager. Kjempe gøy og lærerikt for alle. Det er litt sånn drop-in opplegg og det er kjempe greit. Siden det er hver tirsdag så  er det jo sånn at det ikke passer for alle alltid og da er det veldig fint at man kan komme og gå litt som man vil. Er kjempe fin trening siden det er så mange både hunder og mennesker på et sted og dermed masse forstyrrelser for en utrolig sosial liten hund.

Pita har fått lus . Hun har klødd og klødd og det har ikke sett særlig behagelig ut. Vi dro til veterinæern og fikk en dose med strong hold som skulle ta knekken på de ekle små dyrene og også måtte holde oss unna andre hunder for en periode. Kjedelig.. Etter en sjekk idag, to uker etter, ser det ut til at lusa er borte men for å være helt sikker tok vi en dose til med strong hold. Bedre å være på sikre sidn. Så nå sa veterinæren at om et par dager kan vi begynne å være sosiale igjen. Det gleder vi oss til.

Nå er det ikke lenge igjen til Lille Pita fyller ett år. Utrolig at hun allerede er blitt så stor. Tiden går veldig fort. For en liten stund siden møtte vi Pitas bror Snurre, som slett ikke var så liten. Pita veide 20 kg og Snurre veide 26 kg. En stor fin gutt. Morsomt å se hvordan søsken likheten/ulikheten er.

Så hvis Snurres mamma og Pappa leser dette så hadde det vært hyggelig om vi kanskje kunne møtes å leke litt på ettårsdagen?`Kanskje der vi møttes ved mariholtet forrige gang eller noe?

Ellers er alt bare kos med lille vofsen vår. Hun sprer hvertfall mye glede rundt seg og er alltid blid og fornøyd. En herlig liten hund som bare glad i alt og alle og som er blitt gatas lille koseklump.