For første gang siden Pita begynte å være hjemme alene kom vi igår hjem å oppdaget at lillemor hadde gjort ramp…. Hun hadde lest litt i boken til mamma(ganske mye faktisk, så mye at mamma ikke kan lese mer i den) og mens hun koste seg med en god bok tok hun seg like gjerne en snus(bare boksen) av pappa… Denne seansen hadde selvfølgelig foregått i sengen så hele sengen var full av små papirbiter… he he..kan jo ikke annet enn å le…
Mye har skjedd siden sommeren. Vi har begynt å være med på Follo brukshund klubb sine treninger på tirsdager. Kjempe gøy og lærerikt for alle. Det er litt sånn drop-in opplegg og det er kjempe greit. Siden det er hver tirsdag så er det jo sånn at det ikke passer for alle alltid og da er det veldig fint at man kan komme og gå litt som man vil. Er kjempe fin trening siden det er så mange både hunder og mennesker på et sted og dermed masse forstyrrelser for en utrolig sosial liten hund.
Pita har fått lus . Hun har klødd og klødd og det har ikke sett særlig behagelig ut. Vi dro til veterinæern og fikk en dose med strong hold som skulle ta knekken på de ekle små dyrene og også måtte holde oss unna andre hunder for en periode. Kjedelig.. Etter en sjekk idag, to uker etter, ser det ut til at lusa er borte men for å være helt sikker tok vi en dose til med strong hold. Bedre å være på sikre sidn. Så nå sa veterinæren at om et par dager kan vi begynne å være sosiale igjen. Det gleder vi oss til.
Nå er det ikke lenge igjen til Lille Pita fyller ett år. Utrolig at hun allerede er blitt så stor. Tiden går veldig fort. For en liten stund siden møtte vi Pitas bror Snurre, som slett ikke var så liten. Pita veide 20 kg og Snurre veide 26 kg. En stor fin gutt. Morsomt å se hvordan søsken likheten/ulikheten er.
Så hvis Snurres mamma og Pappa leser dette så hadde det vært hyggelig om vi kanskje kunne møtes å leke litt på ettårsdagen?`Kanskje der vi møttes ved mariholtet forrige gang eller noe?
Ellers er alt bare kos med lille vofsen vår. Hun sprer hvertfall mye glede rundt seg og er alltid blid og fornøyd. En herlig liten hund som bare glad i alt og alle og som er blitt gatas lille koseklump.
Nå har vi sommerferie og det er en liten en som setter pris på å ha noen hjemme hos seg hele dagen. Pita har blitt en skikkelig sovegris og her om dagen sov hun helt til ni (noe som er hvertfall to timer lenger enn vanlig) og hun hadde ikke engang merket at mammaen sto opp så hun startet dagen med et sint bjeff på “noen” som sto på kjøkkenet å lagde frokost. He, he, hun skjønner ikke alltid hva hun selv driver med. I ferien har vi vært en uke på hytta og det er bestandig like deilig å være der hvor Pita kan gjøre akkurat som hun vil( tror hun hvertfall selv). Hvis hun ikke får lov å gå løs og vi lukker grinda til verandaen, spretter hun bare herlig over og sitter på andre siden og ser lurt på oss.
Idag har vi vært på hundehjørnet ved Semsvannet i Asker. Det er et stort inngjerdet område hvor hunder kan løpe løse og bade og herje så mye de vil. Kjempe fin sosial trening og morsomt både for to og firebente. Vi var der sammen med fetter Leo og hans ordentlige fetter toller Dennis( fra samme kennel) og Dennis sin nye lillesøster som også er en toller og er bare 4,5 mnd og utrolig søt. Det er da man ser at den “lille” valpen vår ikke er så liten lenger men en snart 9 mnd gammel ung liten frøken som heller vil løpe med de store gutta.
Da har vi vært en liten dagstur på hytta i Aremark. Der møtte vi en ny lekekamerat som heter Chanti, en Shetland Sheepdog som er to år gammel. Chanti var så morsom å leke med, at selv det hemmelig ordet for innkalling ikke fungerte når vi skulle dra hjem. Så nå må vi øve mer på litt lavere “terskel” på dette.
Det er veldig gøy å se to hunder som er bygd for å bevege seg over tuer og gjennom kratt, fritt få utfolde seg. Både Bearded Collie og Shetland Sheepdog har sin opprinnelse som gjeterhunder på det skotske høylandet og Shetland, hvor naturen har nok av utfordringer som krever spenst og smidighet. De egenskapene har hundene nok av, og etter en dag med morro i skog og myr, var det en Beardis som sov godt den natten.. Pita og Mamma er forøvirig litt uenige om en ting etter denne dagen: Er et myrhull det beste stedet å legge seg ned for å ta en pause? Vi kan jo gjette på hvem som svarer ja eller nei..
Nå er valpekurset allerede halveis og vi har lært masse nyttige øvelser og teknikker for å prøve å få den lille frøkna til å bli en veloppdragen beardis.. Noen ganger virker det som et håpløst oppdrag, men når man begynner å titte litt bakover i tid ser man raskt at all øvelse og repeteringer faktisk gir resultater… Det vi legger mest vekt på er å gå pent i bånd og innkalling. Dette har vi virkelig sett at vi trenger å øve på da gjeterinnstinktet kommer tydelig fram når biler passerer, noe som kunne vært veldig skummelt hvis vi ikke hadde hatt på bånd. Innkalling øver vi med en morsom øvelse og dette er jo den “leken” hun liker aller best. Vi roper et ord som vi kun bruker på innkalling og hun løper alt hun kan og blir belønnet med en super kul leke.Vi har også fått prøvd denne øvelseni praksis en dag tre katter satt i enden av gata og Pita satte full fart framover for å være med på leken. Pappa ropte da det magiske innkallingsordet og hunden bråstoppet og spolet tilbake. Vi ble veldig fornøyde! Ellers går det også bedre med å gå pent i bånd, men dette er veldig vanskelig for hun er jo som beardiser flest veldig glad i alle mennesker og dyr som vi møter på vår vei.
Vi merker at den lille valpen vår begynner å bli større. Hun er faktisk litt roligere inn og tisse gjør vi nå bare ute. Hun har også sluttet med noen små ting som å tygge på teppekanten osv, men å hente sokker i skittentøyskurven er en hobby hun fortsatt prioriterer høyt.. Ellers har vi såvidt begynt hjemmealene trening.. har gått fra henne noen korte perioder og da har også stua vært i samme forfatning når vi kom hjem som når vi forlot den, noe vi faktisk ble litt overasket over. Trodde vel hvertfall en sofapute skulle ligge på gulvet… Så vi synes vel egentlig at hun er veldig snill og god selv om det til tider er om og gjøre å finne på ting for å få oppmerksomhet. En sikker vinner er å huke seg sammen under spisestuebordet for å late som at hun skal tisse litt… men den har vi nå avslørt, for det første hun gjør når hun går under der er å se på oss om vi ser henne.. og hvis det da ikke er noe respons ,tusler hun bare ut derfra igjen.. Så en utspekulert liten dame har vi absolutt fått.
Men Pita er bare en snill og god liten hund som vi koser oss masse med. Det beste er nøyaktig kl syv hver morgen blir vi vekket av en liten fluffy ulldott som ligger mellom oss i sengen og gir oss begge et realt kyss for at vi skal få en best mulig start på dagen( eller så er det kanskje for å gå ut å tisse..?..) uansett så er det utrolig koselig!
Nå har Lupita bodd hos oss en hel uke allerede. Tiden går fort når man har en liten valp i huset. Hun ble veldig fort husvarm og fant seg til rette hos oss med en gang. I starten har vi sovet på madrass på gulvet sammen med henne. Det har gått veldig greit selv om det ikke er mye fred å få når den lille frøkna bestemmer seg for å stå opp. Da er det morgen kyss og litt biting i nesen helt til vi blir med henne. Maten har også gått ned på høykant. Hun får tørrfor ca fire ganger om dagen og hun har lært seg å sitte for å få den servert.
Ute har hun til nå bare gått løs og det har vært kjempe spennende. Hun har stort sett kommet når vi har ropt, men etterhvert som hun har blitt tøffere bryr hun seg ikke om at vi snur og går litt andre vei. Idag har vi prøvd å gå litt i leiebånd. Med litt godbiter og lokking gikk også dette greit. Men det er jo selvfølgelig uvant at båndet strammer seg når hun setter full fart fremover, så da må vi lokke litt med en godbit for at hun skal roe seg ned. Det er fort glemt og hun speeder opp igjen. Hun er hvertfall en veldig glad og livlig liten beardisdame, og det er jo sånn vi liker de.
Inne har rampestrekene virkelig kommet i tur og orden. Alle planter er ryddet vekk etter en smak på disse, sko hyllen er nå tom for sko og disse står heller i høyden. Vinstativet har også blitt prøvd ut og selv om vinflaskene har deiset i gulvet har det heller kommet litt knurring i stedet for at hun er blitt litt skremt. Støvsugeren har også vært framme og denne er litt skummel. Men så fort den blir stille igjen er hun frammme å tøffer seg. Så alt går riktig bra og vi har vår fulle hyre med valpeoppdragelsen. Vi håper jo at det blir en fin og grei hund som vokser opp. Hun er super liten krabat og vi synes nesten vi ser henne vokser for hver dag som går. Tiden flyr avsted så vi passer virkelig på å nyte denne deilige valpetiden før den over.
Nå har den lille frøkna vært hos oss i et par dager, og hun begynner å bli husvarm. Nesten hele familien har vært på besøk hos det nye sjarmtrollet i familien, og det har gått veldig bra. Pita har vel like mye skepsis til nye mennesker som en Beardis pleier å ha.. ingen..
Pita har brukt de siste dagene til å finne ut hvordan ting smaker, og til å se hvor mye en strikk kan tøyes. Akkurat nå har hun to hastigheter: Sove, og Full Fart. (egentlig fire, spise og å gjøre fra seg også, men dette går i full fart det også)
Vi har begynt så smått å bevege oss ut for å tisse og bæsje. Det er litt kaldt for en liten frøken når gradestokken kryper ned mot 8/10 minusgrader, men hun har klart å klemme ut litt på hver tur ut. Det tar ca 30 sekunder så er minusgrader glemt, og oppdagertrangen har tatt overhånd. Pappa ble litt nervøs da en ivrig galopp ble satt igang bortover nabolaget i nattemørket, ingenting er skummelt.
Nyttårsaften sov dyret fra kl. 22.00, og viste ikke tegn til liv selv om naboene hadde tatt ut feriepengene på forskudd og sin del av arven for å kjøpe inn raketter i år. Det smalt godt.. Det mest gledelige med at hun sovnet så tidlig, var at vi fikk masse ut av dagen idag, Pita var klar til start kl 04.07 i følge klokkeradioen..
Har lagt ut noen flere bilder under med en liten kommentar der det passer.
klikk på for større bilde.
Hjelper mamma med å vaske..
..det tar litt lenger tid en vanlig
Så må vi hjelpe med å rydde ut skoene mamma har stablet for å støvsuge
Jeg bare hjelper til jeg..
Jeg kan ligge oppstilt også.. eller..
..slå av motoren og ikke bry meg om rakettene utenfor
Her vil vi legge ut bilder og informasjon om vår lille Bearded Collie, Lupita.
Siden dette er vår første blog, vil det komme en del oppdateringer i rykk og napp.