Nå er valpekurset allerede halveis og vi har lært masse nyttige øvelser og teknikker for å prøve å få den lille frøkna til å bli en veloppdragen beardis.. Noen ganger virker det som et håpløst oppdrag, men når man begynner å titte litt bakover i tid ser man raskt at all øvelse og repeteringer faktisk gir resultater… Det vi legger mest vekt på er å gå pent i bånd og innkalling. Dette har vi virkelig sett at vi trenger å øve på da gjeterinnstinktet kommer tydelig fram når biler passerer, noe som kunne vært veldig skummelt hvis vi ikke hadde hatt på bånd. Innkalling øver vi med en morsom øvelse og dette er jo den “leken” hun liker aller best. Vi roper et ord som vi kun bruker på innkalling og hun løper alt hun kan og blir belønnet med en super kul leke.Vi har også fått prøvd denne øvelseni praksis en dag tre katter satt i enden av gata og Pita satte full fart framover for å være med på leken. Pappa ropte da det magiske innkallingsordet og hunden bråstoppet og spolet tilbake. Vi ble veldig fornøyde! Ellers går det også bedre med å gå pent i bånd, men dette er veldig vanskelig for hun er jo som beardiser flest veldig glad i alle mennesker og dyr som vi møter på vår vei.
Vi merker at den lille valpen vår begynner å bli større. Hun er faktisk litt roligere inn og tisse gjør vi nå bare ute. Hun har også sluttet med noen små ting som å tygge på teppekanten osv, men å hente sokker i skittentøyskurven er en hobby hun fortsatt prioriterer høyt.. Ellers har vi såvidt begynt hjemmealene trening.. har gått fra henne noen korte perioder og da har også stua vært i samme forfatning når vi kom hjem som når vi forlot den, noe vi faktisk ble litt overasket over. Trodde vel hvertfall en sofapute skulle ligge på gulvet… Så vi synes vel egentlig at hun er veldig snill og god selv om det til tider er om og gjøre å finne på ting for å få oppmerksomhet. En sikker vinner er å huke seg sammen under spisestuebordet for å late som at hun skal tisse litt… men den har vi nå avslørt, for det første hun gjør når hun går under der er å se på oss om vi ser henne.. og hvis det da ikke er noe respons ,tusler hun bare ut derfra igjen.. Så en utspekulert liten dame har vi absolutt fått.
Men Pita er bare en snill og god liten hund som vi koser oss masse med. Det beste er nøyaktig kl syv hver morgen blir vi vekket av en liten fluffy ulldott som ligger mellom oss i sengen og gir oss begge et realt kyss for at vi skal få en best mulig start på dagen( eller så er det kanskje for å gå ut å tisse..?..) uansett så er det utrolig koselig!
