beardielupita.com

Nå har vi sommerferie og det er en liten en som setter pris på å ha noen hjemme hos seg hele dagen. Pita har blitt en skikkelig sovegris og her om dagen sov hun helt til ni (noe som er hvertfall to timer lenger enn vanlig) og hun hadde ikke engang merket at mammaen sto opp så hun startet dagen med et sint bjeff på “noen” som sto på kjøkkenet å lagde frokost. He, he, hun skjønner ikke alltid hva hun selv driver med. I ferien har vi vært en uke på hytta og det er bestandig like deilig å være der hvor Pita kan gjøre akkurat som hun vil( tror hun hvertfall selv). Hvis hun ikke får lov å gå løs og vi lukker grinda til verandaen, spretter hun bare herlig over og sitter på andre siden og ser lurt på oss.

Idag har vi vært på hundehjørnet ved Semsvannet i Asker. Det er et stort inngjerdet område hvor hunder kan løpe løse og bade og herje så mye de vil. Kjempe fin sosial trening og morsomt både for to og firebente. Vi var der sammen med fetter Leo og hans ordentlige fetter toller Dennis( fra samme kennel) og Dennis sin nye lillesøster som også er en toller og er bare 4,5 mnd og utrolig søt. Det er da man ser at den “lille” valpen vår ikke er så liten lenger men en snart 9 mnd gammel ung liten frøken som heller vil løpe med de store gutta.

 

Det har vært litt dårlig med oppdateringer i det siste.. Litt fordi det har vært generelt høy aktivitet frem mot sommeren med bryllup i fleng og diverse andre aktiviteter. Litt tid til å dra på hytta har det vært. Pita var også på Beardistreff på Elverum, som var kjempegøy. Bildene som er lagt ut nå, er et lite sammendrag av våren. Fra sent i April når Pappa skulle lære Pita å svømme rett etter at isen hadde gått.. Til nå sist helg hvor Pita hoppet fra brygga på hytta.. Hun er nå en svømmende Beardis, og synes det er kjempedeilig nå i varmen.

 

Som overskriften sier så føyk mai mnd avgårde uten at vi nesten rakk å tenke på det. Så mange deilige fridager og så mye på agendaen.. Pita har vært med både i bryllupp, feiret 17 mai og vært på sitt første beardis treff på Elverum. Det var kjempe gøy både for henne og oss. Vi møtte et par av Pitas søsken Snurre og Molly og alle de andre beardis menneskene som vi til nå barek har tittet på på div hjemmesider. Kjempe gøy å møte så mange hyggelige mennesker på et sted. Det var jo også veldig bra trening for en 7 mnd gammel valp som til vanlig ikke vet hvordan hun skal oppføre seg eller hvor hun skal gjøre av seg når hun møter mennesker og dyr. Etter 3-4 timer på elverum klarte hun endelig å legge seg ned å slappe av å bare se på liv og røre rundt seg. Det var en som sov godt i bilen på vei hjem for å si det sånn…

Pita har også vært gjennom sin første løpetid. Dette var noen rare greier.. Hun skjønte ingenting når bestevenn Leo ikke lenger “lekte” som vanlig, men bare skulle løpe etter rumpen hennes.. Det var ikke noe gøy. Men det gikk seg til det også og det er jo litt deilig med å være ferdig med føste gangen..

Ellers går det mot en en etterlengtet sommer og Pita har for lengst startet badesesongen. Hun synes det er kjempe deilig og løper uti uten å nøle.. Hun har også fått en ny hobby, nemlig å lukte på alle de deilige vårblomstene. Hun står stadig med hodet i blomster krukkene på hvarandaen og bare lukter og titter, men noen ganger må hun også ta en liten smak og det klarer hun ikke å skjule når hun kommer inn med små blå blomster i skjegget…

Nye bilder kommer snart.

God sommer alle sammen!

Da har vi vært en liten dagstur på hytta i Aremark. Der møtte vi en ny lekekamerat som heter Chanti, en Shetland Sheepdog som er to år gammel. Chanti var så morsom å leke med, at selv det hemmelig ordet for innkalling ikke fungerte når vi skulle dra hjem. Så nå må vi øve mer på litt lavere “terskel” på dette.

Det er veldig gøy å se to hunder som er bygd for å bevege seg over tuer og gjennom kratt, fritt få utfolde seg. Både Bearded Collie og Shetland Sheepdog har sin opprinnelse som gjeterhunder på det skotske høylandet og Shetland, hvor naturen har nok av utfordringer som krever spenst og smidighet. De egenskapene har hundene nok av, og etter en dag med morro i skog og myr, var det en Beardis som sov godt den natten.. Pita og Mamma er forøvirig litt uenige om en ting etter denne dagen: Er et myrhull det beste stedet å legge seg ned for å ta en pause? Vi kan jo gjette på hvem som svarer ja eller nei..

 

Her kommer noe bilder fra før snøen gikk.. Vi har brukt mye tid på aktivisering og mental trening som vi lærte på kurset. Det går mye ut på å jobbe for maten, ved å søke eller å løse “oppgaver”. For eksempel den planken som står opp mot treet (bildene), det sier seg ikke selv for en valp på fem måneder at man ikke får tak i godbiten ved å hoppe opp, sitte pent og se på den eller stirre Pappa i senk. Etterhvert forstod hun at hun måtte spasere opp planken, da var alt gøy igjen. Det morsomme er at etter en halv time med sånne aktiviteter, så har vi en hund som ligger og slapper av i flere timer etterpå, og vi merker stor forskjell på “behovet” for å være oppfinnsom hjemme.

Prøver et nytt bildesystem også.. Klikk på bildene for å få opp større.

 

Siden jeg er blitt så flink på innkalling får jeg nå lov  å løpe løs på egnede steder når vi er på tur. Det er utrolig gøy. Jeg løper bare noen meter foran og så stopper jeg for å sjekke at de kommer etter meg. Jeg tør ikke løpe så  langt…Men det er helt herlig å løpe i skogen, da koser jeg meg veldig.

Ellers så hadde  ikke øyekatarren gått over når vi var på sjekk så øynene mått dryppes i enda 14 dager. Jeg hadde gått opp en kilo på en uke. Så nå veier jeg 13,5 kg. Men på hundekurset i går fikk jeg karbonade som godbiter og da skal du ikke se bort i fra at jeg la på med litt til…Jeg tror jeg til sammen fikk ned tre stk…

Forrige uke måtte jeg til dyrlegen…timen ble bestilt for pappa hadde aldri sett meg tisse mer enn en gang på tur så han trodde jeg hadde fått blærekatarr. Så jeg måtte tisse i en liten boks sånn at veterinæren fikk sjekket ordentlig… Men når vi sto opp for å dra til veterinæren oppdaget mamma at øynene mine var fulle av puss og ekle saker så dette måtte også tittes på. Jeg ble veid også og er nå oppe i 12,5 kg. Etter litt undersøkelse ble det ikke konstatert blærekatarr, men øye katarr. Så nå må jeg dryppe øynene mine 6 ganger om dagen og de må smøres  med salve om natten.. dette er ikke så gøy, men jeg er veldig tålmodig når de holder på med meg.. har skjønt at det ikke er noe valg. Men for å gjøre det litt tungvint for dem så fikk jeg tak i flasken med øyedråper og koste meg litt med den..så den ble full av hull og spruten sto når mamma trykket på den. Så da måtte ny resept bestilles og en ny tur på apoteket for å hente ny.

Ellers mistet jeg min første tann igår, den datt bare rett ut av munnen min uten at vi lekte eller noen ting.. he he.. snart blir det vel små tenner i hele stua..

Nå er valpekurset allerede halveis og vi har lært masse nyttige øvelser og teknikker for å prøve å få den lille frøkna til å bli en veloppdragen beardis.. Noen ganger virker det som et håpløst oppdrag, men når man begynner å titte litt bakover i tid ser man raskt at all øvelse og repeteringer  faktisk gir resultater… Det vi legger mest vekt på er å gå pent i bånd og innkalling. Dette har vi virkelig sett at vi trenger å øve på da gjeterinnstinktet kommer tydelig fram når biler  passerer, noe som kunne vært veldig skummelt hvis vi ikke hadde hatt på bånd. Innkalling  øver vi med en morsom øvelse og dette er jo den “leken” hun liker aller best. Vi roper et ord som vi kun bruker på innkalling og hun løper alt hun kan og blir belønnet med en super kul leke.Vi har også fått prøvd denne øvelseni praksis en dag  tre katter satt i enden av gata og Pita satte full fart framover for å være med på leken. Pappa ropte  da det magiske innkallingsordet og hunden bråstoppet og spolet tilbake. Vi ble veldig fornøyde! Ellers går det også bedre med å gå pent i bånd, men dette er veldig vanskelig for hun er jo som beardiser flest veldig glad i alle mennesker og dyr som vi møter på vår vei.

Vi merker at den lille valpen vår begynner å bli større. Hun er faktisk litt roligere inn og tisse gjør vi nå bare ute. Hun har også sluttet med noen små ting som å tygge på teppekanten osv, men å hente sokker i skittentøyskurven er en hobby hun fortsatt prioriterer høyt.. Ellers har vi såvidt begynt hjemmealene trening.. har gått fra henne noen korte perioder og da har også stua vært i samme forfatning når vi kom hjem som når vi forlot den, noe vi faktisk ble litt overasket over. Trodde vel hvertfall en sofapute skulle ligge på gulvet… Så vi synes vel egentlig at hun er veldig snill og god selv om det til tider er om og gjøre å finne på ting for å få oppmerksomhet. En sikker vinner er å huke seg sammen under spisestuebordet for å late som at hun skal tisse litt… men den har vi nå avslørt, for det første hun gjør når hun går under der er å se på oss om vi ser henne.. og hvis det da ikke er noe respons ,tusler hun bare ut derfra igjen.. Så en utspekulert liten dame har vi absolutt fått.

Men Pita er bare en snill og god liten hund som vi koser oss masse med. Det beste er nøyaktig kl syv hver morgen blir vi vekket av en liten fluffy ulldott som ligger mellom oss  i sengen og gir oss begge et realt kyss for at vi skal  få en best mulig start på dagen( eller så er det kanskje for å gå ut å tisse..?..) uansett så er det utrolig koselig!

klikk for større bilde